Det du lurer på om den nye delingsøkonomien.

Delingsøkonomien.com

Delingsøkonomi er fremtiden!

 

Det er ingen tvil, delingsøkonomien er kommet for å bli. Det betyr imidlertid ikke at alle tjenester som benytter seg av delingsøkonomien er kommet for å bli. For at en tjeneste skal bli populær og suksessfull er det mange forhold som skal ligge til rette. For eksempel er tjenester som Über og AirBnb to enorme suksesshistorier som kommer til å spille en stor del i våre liv i lang tid fremover. Det er ikke umulig at det kommer andre konkurrenter som tar over deres rolle som markedsledere men på den andre siden er det helt sikkert at det kommer til å dukke opp utallige "kopier" av disse tjenestene. Det store flertallet av disse vil mislykkes. Det betyr ikke at konseptet delingsøkonomi ikke er bra men at markedskreftene regjerer i denne bransjen som i alle andre bransjer.

Hva betyr delingsøkonomi og hvorfor er det så bra?

Delingsøkonomi betyr at resurser utnyttes i større grad. Dette er på sin side miljøvennlig samtidig som en større del av befolkningen kan ta del i goder som tidligere var forbeholdt mindretallet. Se for deg at du har en hytte på fjellet. Denne hytten bruker du kanskje 3 uker i årets 52 uker. Hytten står med ande ord ubrukt 49 uker i et år med 52 uker. Når man sier sert slik er det jo ganske åpenbart at her er det resurser som kan benyttes av andre som kanskje ikke har økonomi til å eie egen hytte eller ønske om å eie en med det arbeidet, kostnadene og ansvaret det medfører å eie og vedlikeholde en hytte. Mange ønsker imidlertid å ta del i hyttelivets gleder og har økonomi til å leie en hytte i en uke eller to i året som en del av sin ferie.

Det er her konseptet delingsøkonomi kommer inn i bildet. For en hytteeier blir de tre ukene i året denne benytter hytten veldig dyre med tanke på at eventuelle lånekostnader, vedlikeholdskostnader, skatter og avgifter og lignende påløper for hele året. Dersom denne hytteeieren leier ut hytten resten eller deler av tiden hvor hytten ikke brukes selv så blir økonomien i hytteprosjektet helt annerledes. kostnaden for de 3 ukene blir plutselig veldig overkommelig og kanskje går hele prosjektet i pluss med et overskudd i stedet for å være et enormt kostnadssluk. En leietaker på sin side får ta del i hyttelivets gleder til en overkommelig pris uten ansvar etter at leieforholdet er avsluttet. Det er en vinn - vinn situausjon for alle parter.

I hytte eksempelet vil det også være en miljøgevinst. Det er jo mye bedre for miljøet med en enkel hytte som brukes store deler av året enn 10 hytter som bare brukes få uker i året. Man slipper å bruke store deler av naturen til å bygge hytter og miljøbelastingen med selve byggingen samt hytteholdet blir redusert deretter. Delingsøkonomien er med andre ord miljøvennig samtidig som flere får ta del i det vi ofte omtaler som luksusgoder.

Hytteeksempelet over er bare et eksempel på genial utnyttelse av delingsøkonomi. Delingsøkonomien kan tas i bruk på de aller fleste formuesgoder og kapitalvarer. Det trengs dog ikke å foreligge noen fysiske eiendeler for å bruke delingsøkonomien. Tjenesteyting er et annet område hvor delingsøkonomien har gjort sitt innpass. Se for deg at du lufter hunden din en time hver eneste dag og stortrives med dette. Samtidig er det flere i nabolaget som også har hund men som sliter med den såkalte "tidsklemma". Du kan da annonsere dine tjenester som hundepasser på nettsteder hvor personer som søker en hundepasser finner personer som tilbyr dette. På denne måten kan du tjene penger og utnytte dine personlige ressurser/ døgnets 24 timer til å tjene penger på noe du gjør uansett. Du fortsetter å gjøre noe du trives med samtidig som du tjener penger på dette.

Eksemplene på delingsøkonomien er utallige og selv om det har dukket opp svært mange tjenester de siste årene som tilbyr alt fra taxi lignende tjenester til utleie av en ledig sofa i huset til overnattingsgjester så har vi bare sette begynnelsen i dette enorme markedet. Vi spår at en rekke nye tjenester innen dette konseptet vil dukke opp i årene som kommer, både forbedring av eksisterende nisjer og nye nisjer. Verdens utvikling taler også til fordel for delingsøkonomien. Vi blir stadig flere mennesker på jorden noe som tilsier av resursene må utnyttes mer effektivt for å ta vare på den ene kloden vi har fått tildelt.

Det er alltid mange som ser samfunnsutvikling som en trussel

Historien viser at all nyutvikling i vårt moderne samfunn alltid vil bli møtt med motstand og skepsis. Veldig ofte ytes slik motstand av personer som føler at sin posisjon eller sitt levebrød er truet av den nye utviklingen. I sin tid var det motstand mot samlebåndsprinsippet og for ikke å nevne frykten for at datamaskinene skulle ta over jobbene. Über er et eksempel som er utsatt for slik motstand i frykt for at noen skal miste sitt levebrød. Taxi næringen, spesielt i Norge, gjør det de kan for å beskytte sitt eget Taxi monopol og hindre konkurranse fra Über og lignende tjenester.

Selv om nyutvikling truer enkeltes levebrød og tvinger mange til å gå nye veier så viser historien at slik utvikling nesten alltid fører til flere arbeidsplasser og økt levestandard for allmennheten på sikt. Noen taxisjåfører vil sikkert miste jobben og må kanskje bytte bransje eller begynne å kjøre Über selv. På sikt viser det seg nesten alltid at slike omveltinger fører til det bedre for de aller fleste, også ofte for dem som må gjøre de største tilpassningene i sin hverdag.

Utfordringer med delingstjenester

Selv om delingsøkonomi og diverse delingstjenester er kommet for å bli og i det store bare er positivt for samfunnet så er det mange utfordringer med dette som spesielt dukker opp i startfasene av de forskjellige nisjene innen delingsøkonomien. skattemessige spørsmål, ujevn inntekt og useriøse aktører er noen utfordringer de som vil tilby eller benytte seg av  tjenester innen delingsøkonomien vil møte på. Useriøse aktører kan være enten selve plattformen som partene møtes på og som betalingen går gjennom eller motparten som du treffer på platformen og du gjør en avtale med. Her viser igjen erfaringer at dette er noe som i stor grad går seg til etter hvert. Husk at hovedregelen er at så fort inntektene er større en det som kan omtales som hobbyinntekter så er dette skattepliktig. Kanskje du bør starte et foretak for å gjøre dette mest mulig riktig. For utleie av hele eller deler av egen bolig gjelder egne regler. Sett deg inn i dette regelverket så fort det begynner å bli penger ut av dette.

Copyright. All Rights Reserved.